Den siste TeFT-tiden

Kiabakari:
Den nest-siste uka på teft var vi i Kiabakari i Tanzania. Der besøkte vi en bibelskole. Vi fikk prøvd oss som engelsklærere for elevene i noen dager. Vi var også med når de hadde ulike valgfag som håndarbeid, data og sløyd. Dette er tilleggsfag som de har utenom bibelfagene.

Her er vi i TeFT og en del av bibelskole-elevene.

Den helgen dro vi ut på en øy i Victoriasjøen og koste oss.

Her sitter Aina, Karen, Linn, meg og Johanne.

Vi venter på solnedgangen.

Sjiraffene, eller hva Linn?;)

Solnedgangen.

Nairobi:

Etter å ha vært i Kiabakari, dro vi tilbake til Nairobi i Kenya. Plutselig var det blitt den siste teft-uka. Da gikk dagene med til litt undervisning, evaluering og ellers en del fritid til å gå på marked og andre aktiviteter. Det var en veldig fin avslutnings-uke. Hi five for Java-house og ticket to ride, som hør og bør bli trukket fram!! Jeg koste meg:)

TeFT-slutt:
Nå sitter jeg hjemme i Vennesla. Det er noen få dager siden jeg landet på norsk jord. Når jeg tenker tilbake på de fem måndene i Kenya og Tanzania, synes jeg at det hele har gått veldig fort!!

Plutselig hjemme igjen!

Hvis jeg skal oppsummere med et ord hva jeg sitter igjen med, vil jeg si; -takknemlighet! Jeg er veldig takknemlig for alle de gode minnene og alt jeg har fått oppleve.

TAKK til alle dere andre "TeFT-gruppemedlemmer", koordinatorene, misjonærene og alle andre som jeg har møtt under TeFT-oppholdet! Dere har vært med på å gjøre disse fem måndene til en veldig minnerik og "jill" tidsperiode;)
God bless you all!

Fem misoppfatninger av ”Afrika"

1. ”Man blir automatisk veldig brun når en er i Afrika.”

Dette er stemmer ikke. Om en er ”mzungu” (hviting), må man både ta seg tid og ha tålmodighet i sola for å bli bemerket brun. I allefall er det slik jeg har erfart det.

2. ”Det er alltid varmt i Afrika.”

Dette stemmer heller ikke. Mange steder er det kaldt på kveldene og om morgenen, spesielt i høydene. Både teppe og ullsokker har kommet godt med til tider for min del.

3. ”Alle i Afrika er fattige og bor i jordhytter.”

Nei, det er også en del rike. F.eks her i Nairobi bor der innfødte både i slum og i fine strøk. Dessuten finnes det også rike mennesker på landsbygda som bor i jordhytter. Men det er veldig store forskjeller! Alt fra luksus til STOR kamp om livet!

4. "I Afrika kryr det av slanger over alt!”

Nix, dette er feil. Jeg har snart vært i Kenya og Tanzania i 5 måneder, og jeg har kun sett slanger i en slangepark.  

5. ”Alt er likt i Afrika, det er som et land”.

Afrika blir ofte omtalt som et land, men det er det absolutt ikke! Afrika er en stor verdensdel og et kontinent med masse variasjoner.
"Karibu Kenya na Tanzania!"

Nairobi og misjonær-konferanse

Nå har vi vært i Nairobi i et par uker. Misjonær-tomta i Nairobi er hovedbasen vår, så her er vi gjevnlig i mellom de ulike stedene vi drar til. Tiden vi tillbringer her går vanligvis med til undervisning i ulike emner.

Ellers merkes det at byen bærer mye preg av vesten. Her finnes det aller meste. Til vår store glede har vi cafeen "Java-house" rett i nærheten, og milkshake her er en sikker slager.

Aina, Johanne, Rune og Gisli.

Bjørnar, Mathias, Linn, Linda, meg og Ingunn.

Den siste uka har det vært misjonær-konferanse her for alle misjonærene i Øst-Afrika. Da har ulike ting omkring misjonsarbeidet blitt drøftet, avgjørelser vedtatt, nye valg, samt evalureringer og raporter fra feltene har blitt levert. Mens alt dette foregikk, hadde vi i teft, volentørene og ettåring ansvar for opplegg for alle misjonærbarna. Det har vært en veldig koselig og gøy uke!

Grilling.

Johanne, Ingeborg og Ingunn spiser lunsj med noen av barna.

I morgen drar vi til Tanzania igjen, og skal være der en uke i Kiabakari. Det blir den siste reisen vår under teft-oppholdet.

Haydom

Inngangspartiet til Haydom sykehus.

På rundturen i Tanzania var vi på tomta til Haydom sykehus i fire dager. Der møtte vi misjonærene som bor og jobber der. Vi fikk omvisning på sykehuset og besøkte baby-hjemmet hvor morløse babyer bor til de blir hentet av far eller andre slektninger. Vi var også med en mobil klinikk fra sykehuset ut i "bushen".

Da vi var med den mobile klinikken, fikk vi se litt av hvordan arbeidet deres foregår. Klinikken driver med helsesjekk på små barn og gravide kvinner blandt datooga-folket. I tillegg gir de helse- og familie-rådgiving. De kommer ut til dette feltet ca. en dag i månden, og holder da til i ei kirke som de bruker som lokaler. I løpet av dagen har de også andakt og forteller Guds ord til de som er der. Så dette er også en måte datooga-folket får høre evangeliet.  

Utenfor kirka der helsesjekken foregår.

Her er helsearbeiderne i full gang.

Sprøyta klargjøres.

Under treet veies barna. Lang kø.

Her blir et barn veid.

Søte.

Smil:)

Et møte med Datooga-folket

I løpet av de tre ukene vi var i Tanzania, besøkte vi en rekke ulike steder. Et av stedene heter Katesh hvor vi besøkte misjonærene Thingbø, som jobber inn mot datooga-folket. Vi fikk være med dem en dag ut i "bushen" og møtte en del av dette folkeslaget.

Etter å ha kjørt en god stund ut på veier som ikke kalles vei i Norge, kom vi fram til - bare natur! (bortsett fra noen få mennesker under et tre). "Vi er vel ikke fremme enda?" Jo, det var vi. Men da vi hoppet ut av bilene tok det ikke lange tiden før det kom flere og flere mennesker ut av buskene.

Først fikk vi se den nybygde barneskolen som såvidt var kommet i gang. Den kom til syne da vi gikk litt lenger inn blandt trærene. Vi lekte og hadde det gøy med med skolebarna, selv om vi ikke har et felles språk.

Etter det kom en gruppe mennesker som danset og sang for oss. Slik jeg forsto det, gikk dansen ut på at mennene skulle hoppe og imonere jentene som var med i dansen. Det var spennende å se på. Rundt oss var det også andre barn og voksne som så på dansen, og etterhvert ble det veldig stas å bli tatt bilde av og se seg selv på digitalen etterpå. Og det var jo fint for oss som hadde lyst å ha bilder av dem.

Ettermiddagen gikk, og vi fikk god mat hos evangelisten som også fungerer som lærer på den nye skolen. På kvelden viste misjonærene en kristen spillefilm på et stort lerret. Vi i teft sang og hadde vitnesbyrd. Det hele foregikk mindt ute i det fri. Stjernehimmelen blinket over oss, og jeg hadde iallefall en veldig spennende dag!

Dansen er i gang. Her er mennene.

Her hopper en av mannfolka. Jentene står til høyre.

Ei sjønn jente som har fått seg ballong.

Denne søte gutten holder på å blåse opp balongen sin.

Måtte bare ha dette med. Denne smilende jenta fikk låne
solbrillene til Linn og var stor-fornøyd!

Datooga-kvinner. Etter at jeg hadde tatt noen bilder av dem, kom de bort til meg litt senere
og villa at jeg skulle ta flere bilder av dem.

Her er en datooga-mann.

Slik opplevde jeg møtet med datooga-folket.

Misjonærene fortalte oss om hvordan de arbeider blandet dette folket, men det er litt vanskelig å gjenfortelle det her. Primært går det jo ut på at også mennesker fra dette folkeslaget skal få høre om Jesus og få mulighet til å tro. En av måtene misjonærene møter dem på er å dra ut og vise "Jesus-filmen" eller andre kristne filmer, slik som vi fikk være med på denne dagen. Vær gjerne med å be for arbeidet som drives blandt datooga-folket og at flere må bli frelst!

Fun stuff in Arusha

Denne uka i Arusha har vært veldig innholdsrik og bra! I tillegg til god undervisning og besøk på marked i forbindelse med misjonsarbeid,  har vi gjort mye spennende på fritiden.

Bland annet har vi besøkt en slangepark, noe som var en utfordring for meg siden slanger er min største frykt! Men det var også andre dyr der som fugler, krokodiller og skilpadder.

En krokodille. Litt ekkelt..

Her holder jeg en slange.. Det var "kjasslig".

- Og jeg begynte å grine litt etterpå:p

Heldigvis var det også noen hyggelige dyr.

I helgen har vi vært på motorsykkel-tur rundt i terrenget i Arusha. Vi delte gryuppa i to, så jeg og fire andre jenter kjørte i dag sammen med "motorsykkel-mannen", en mekaniker og en fra fyr statene. Det var veldig gøy!!

Meg på motorsykel.

Johanne og Karen er blide og fornøyde!

Godt med en matpause, her sitter gjengen med publikum i bakgrunnen.

Meg, Aina, Johanne, Linda og Karen.

Alle vi fem jentene var fornøyde etter en kjempe bra motorsykkel-tur:)

Marked i Arusha

På fredag ankom vi Tanzania, og vi holder til på misjonærtomta i Arusha. Her får vi spennende undervisning av misjonærene. Vi har også vært med på marked å solgt bøker, noe som er en viktig del av misjonsarbeidet i Arusha og områdene omkring. Det er et viktig arbeid, ikke for å drive buisness, men for å spre Guds ord ved å selge bibler og kristent litteratur til menneskene rundt på markedene.

Det var gøy å få være med på marked og selge bøker, men også en del utfordringer og begrensninger. Språk-kommunikasjon tror jeg er den største begrensningen. Jeg kan bare hilse og si noen få tall på swahili, og en del av menneskene på markedet kunne ikke noe engelsk. Andre snakket kun stammesptåket masai, og på det språket kan jeg ikke et eneste ord! Men til tross for utfordringer og begrensninger, synes jeg det var veldig spennede å få være med på. Mange av de vi møtte kjøpte ikke bøker, men noe fikk vi fikk solgt i løpet av dagene vi var med på marked. Vi ble møtt på en hyggelige måte, og det var gøy å se på alt og alle menneskene rundt omkring.

En del av markedet.

Handel.

Aina og meg.

Aina og Karen in action.

En selger i klesboden sin.

Det var en del på markedet som satt med symaskin.

Ei dame som solgte bønner.

Disse to mennene kjøpte hver sin sangbok på masai-språket.

Her synger de og ei dame for meg og Ingunn.

Sykkel-safari!

I går var fem av oss teft'ere på sykkel-safari. Parken vi var i heter Hell's gate. Noen av fjellene har varme kilder i mellom de dype fjellsprekkene, derfor har parken dette navnet. Dyrene lever fritt på det store området i parken. Vi syklet rundt og kosete oss:)

Mathias, meg, Bjørnar og Johanne.

Sebra.

(I tilfelle du ikke kan se bra..).

Obs! Da Pomba kom til vannhullet stakk resten av dyra!

Rart?

Impala.

Hyrax.

Meg, Johanne og Linda. Vi koser oss med en matpause.

På vei inn i Hell's gate.

Mathias, Johanne og Linda sitter ved en varm kilde.

Noen av kildene vi så boblet av varme.

Alle kom trygt ut igjen. Her står vi oppstilt på toppen av fjellet:

Bjørnar, Johanne, Linda, meg og Mathias.

Det var en flott tur og det var fint å få syklet litt. I morgen drar vi til Tanzania og skal være der i tre uker.

Vann og liv!

I den siste måneden har jeg vært øst i Kenya. Her er det mye
varmere enn det jeg er vant til.
På dagtid kryper temperaturen opp mot 40 grader i sola.

En ting jeg har erfart er nødvendigheten av vann.

Her må jeg drikke og drikke hele tiden, for ikke å bli for slapp
og få vondt i hodet. I følge Wikipedia antas det at mennesket
kan leve opptil 5 dager uten vann (vet ikke om det en er en sikker kilde).
Men uten vann blir kroppen sterkt redusert, og får den ikke påfyll,

er resultatet døden.

På samme måte er det også med kristenlivet -troen på Jesus.

Slik kroppen trenger påfyll av vann, trenger troen påfyll av Guds ord.

I Lukas 11.28 sier Jesus:

Ja salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.

Vi kan klare oss i kristenlivet uten påfyll en liten stund,
men etter hvert vil vi bli likegyldige til Guds ord og glemme det.
Resultatet blir da at troen dør ut.
Det kan til og med skje uten at en merker det selv en gang!

Men ved å stadig høre Guds ord, får troen påfyll. Det gir liv!

I Johannes 6.47, står det;

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv!

Ved troen på Jesus får vi evig liv, et liv i Himmelen for alltid!

 Derfor er det så viktig å få påfyll av Guds ord, slik at troen ikke dør.

Guds ord er som vann, det gir liv!